Barna våre manipuleres til å tro at foreldrene er syke, gale, ikke vil ha dem eller ikke kan ta seg av dem.

Jeg er kjempeglad i datteren min og savner henne hvert eneste minutt. Men hvis jeg forteller henne det, så trues jeg med fengselstraff.
Barnevernets metoder er psykisk mishandling av barna.
Barna manipuleres til å si de vil bo i fosterhjem og slå seg til ro der. Måten dette gjøres på er ved bruk av velkjente splitt- og herskteknikker. Barna blir fortalt at foreldrene dere er syke, gale, slemme, farlige etc. De får høre at foreldrene ikke kan ta seg av dem eller at foreldene ville vil ha dem. Så blir barna såret, sinte, lei seg. En normal og vanlig motreaksjon er da at barna avviser kontakt med foreldrene sine, snakker stygt om dem , sier de aldri vi se dem mer. Ofte er det nettopp slike motreaksjoner barnevernet prøver å frambringene ved metodene de bruker. Når de lykkes, tar de raskt kontakt med politiet og sørger for at politiet får treffe barnet i en slik oppbrakt tilstand der barnet selv sier det ikke vil ha kontakt med mamma eller pappa mer og gjerne sier noen stygge ting om foreldrene. Da sørger politiet for å hjelpe barnevernet med å gi foreldrene kontakt forbud og kanskje oppholdsforbud i de kommuner der barnet ferdes.På den måten hindrer barnevernet at barna og foreldrene får oppklart løgner og misforståelser og blir venner igjen.Foreldrene sanksjoneres med bøter eller fengsel hvis de tar kontakt med barna. En sms med «glad i deg, klem fra mamma/pappa»- kan gi 6 måneders fengselstraff.
Dette er barnevernets måter å kontrollere kontakten mellom barn og foreldre på. Formålet er å få barnet til å avfinne seg med å bo i fosterhjem og bli lettere å ha med å gjøre for barnevernet og fosterforeldre.
Men er slike metoder etisk akseptable?
Jeg mener ikke det. Jeg mener slike metoder er uetiske og skader barnet. For oss foreldre kan jeg garantere at metodene oppleves som grusomme.